Regler og lover er til for å holdes, akkurat som det felles økonomiske systemet vi alle tar del i. Vi får en rekke offentlige tjenester gratis ved å betale sin del til felleskassa, slik som pensjon, sykehus, skole, veier også videre. I et skatteparadis betaler man ekstra mye for tjenestene for å slippe å betale skatt. Mange velger derfor å flytte pengene sine til skatteparadis for å slippe å betale skatt i det hele tatt. Dette er ofte rike personer, som blir enda rikere ved å gjøre dette, noe som ikke vanlige mennesker har muligheten til. Ved å sette pengene i skatteparadis, bidrar de ikke lenger til samfunnet i hjemlandet og kan ta hele kaka selv. Idrettsstjerner og artister er blant de som velger å flytte ut, med begrunnelse av at de har en uforutsigbar inntekt og kort karriere.

Skatteparadis
Skatteparadis kjennetegnes ved at de ikke har skatt på inntekt og formue, eller i så fall svært lav skatt. Dermed kan man tjene penger uten å måtte betale sin andel, eller har en stor arv man kan holde helt for seg selv. Dette gjør at varer og tjenester samtidig blir mye høyere enn andre steder, noe som gjør at det blir enda flere rike personer som dras til skatteparadis.

Samtidig kjennetegnes skatteparadis ved at de har en sterk styring, og stor integritet. Med det menes at styresmaktene i landet har stor tillit blant folket. Dersom et skatteparadis ikke hadde hatt integritet, så ville ikke folk turt å plassere pengene sine der. Man får en gruppe mennesker som alle er fornøyde med den utøvende og lovgivende makten i landet.

Slik gjemmer de pengene sine i Monaco

Monaco er et slikt skatteparadis, og hit valfarter rike personer fra hele verden. Som idrettsutøver kan man forklare det med at man er nærme miljøet sitt, har gode treningsmuligheter hele året eller må gjøre det av hensyn til laget, sponsorer etc.

For artister kan det være smart å bo i Monaco fordi man kan komme ut med musikken sin fortere, treffe de rette folkene og ha tilgang på publikummet sitt.

For de fleste er det greit, da de også lever i fyrstestaten ved Middelhavets kyst.

Men det er stadig flere som ønsker å betale mindre skatt, spesielt fordi de vil skjule kriminell virksomhet og store pengesummer. Disse pengene har de ingen lovlig forklaring på hvorfor de har, så derfor må de skjule pengene fra norske myndigheter.

Måten de gjør det på er nokså utspekulert. Og det viser seg stadig vekk at institusjoner man skulle tro drev lovlig blander seg bort i denne lugubre virksomheten. Banker og advokater havner stadig vekk i smørja.

For ved å opprette et selskap i skatteselskapet som et er såkalt tomt selskap. Selskapet er opprettet med alle de riktige elementene, som styreleder, direktør og organisasjonskart. Poenget er at disse er betalt for å bare stå oppført som medeiere og styremedlemmer, uten å blande seg bort i driften. Dette er egentlig ikke ulovlig, men det blir ulovlig i det øyeblikket man ikke oppgir til myndighetene hvilke inntekter man har.

Grunnen til at enkelte stater også velger å bli skatteparadis, er jo den enkle årsaken at de da tiltrekker seg enorme pengesummer og kan bedre levevilkårene i landet. Derfor kan det være problematisk å vurdere graden av lovbruddet, i og med at kanskje skatteparadiset har medført velferd, mer forskning og større virksomhet. Man får en toveis interesse for å unngå å betale skatt, på den ene siden en egoistisk handling, på den andre siden kanskje en desperat handling.

Det er nok ingen som nekter for at det foregår en del tvilsom aktivitet i Monaco, når det gjelder plassering av penger og folk som skjuler formuene sine. Samtidig skaper det en enorm vekst som mange bærer nytte av. Og da er det jo bra at de kan handle alt de vil i Monaco.