Le Casino eller Casino de Monte-Carlo som det offisielt heter er et verdensberømt casino i fyrstedømmet Monaco. Dette har lenge vært en lekeplass for de aller rikeste i verden, men det skjuler seg også en del drama rundt dette luksuriøse casinoet. Den første bygningen ble satt opp allerede i 1865 og hadde som hensikt å tiltrekke seg turister til fyrstedømmet.
I dag er det Société des Bains de Mer de Monaco som drifter kasinoet på vegne av fyrstedømmet. Selv om interiøret har vært bakgrunn for en rekke legendariske filmer og kjente Blackjack scener, så er det politikken som er det mest spennende vi kan tenke oss i dag. For når man samler noen av de rikeste og mest innflytelsesrike personene i verden på noen få kvadratkilometer ved den franske riviera, så er det duket for dramatikk selv ikke Hollywood kan dikte opp.
Begynnelsen av casinoet
Det var prinsesse Caroline som på midten av 1800-tallet hadde en idé om at man burde tiltrekke seg flere turister til det lille fyrstedømmet. Da hadde det lille landet opplevd en lang periode med dårlig finansiell vekst, noe man ønsket å gjøre noe med ved å åpne opp mer for resten av verden. Man hentet derfor inspirasjon fra Bad Homburg Casino og Villa Bellevue sto klart i 1856.
Imidlertid var det vanskelig å finne noen med ekspertisen om å drifte et slikt moderne casino, noe som gjorde det vanskelig å oppnå en positiv avkastning. Ledelsen hentet derfor inn flere kjente direktører før de oppnådde en suksess. Det var først i 1863 at Francois Blanc aksepterte posten som direktør, noe som skulle endre kursen for Casino de Monte-Carlo for alltid.
Aristotle Onassis perioden
Aristotle Onassis var en av de rikeste mennene i verden takket være et imponerende nettverk av shipping, bank og annen virksomhet. Han slo seg etter hvert ned i Monaco og ble god venn med Prince Rainier III. Imidlertid skulle dette ende opp med å bli en kortvarig affære da de to mennene hadde vidt forskjellige visjoner for landet. Rainier ønsket nemlig å tiltrekke seg ‘vanlige mennesker’ i form av turister slik at økonomien i landet igjen kunne blomstre.
Onassis på sin side ønsket at Monaco skulle forbli en lekegrind for de ultrarike. Uvennskapet toppet seg da Onassis aktivt begynte å kjøpe aksjer i SBM gjennom forskjellige stråselskaper i Panama. Kort tid etter flyttet han hovedkontoret sitt inn på den legendariske sportsklubben i Monaco.
Prins Rainier III så seg derfor nødt til å benytte en klausul i vedtektene for selskapet for å ta fra Onassis kontrollen av selskapet. SBM er nemlig den største grunneieren etter staten selv i Monaco, noe som betydde at forretningsmannen satt på enorm innflytelse på hvordan landet skulle styres videre. 600,000 nye aksjer ble opprettet og tildelt myndighetene i Monaco, noe som vektet ned Onassis til en minoritetsaksjonær. Han mistet derfor effektiv kontroll av både kasinoet og de andre eiendelene i selskapet. Kort tid etter nederlaget forslaget Onassis Monaco for godt til fordel for London og Hellas.
