Rallye Automobile Monte-Carlo som er det offisielle navnet, er en begivenhet som blir organisert hvert år av Automobile Club de Monaco som også arrangerer Rallye Monte-Carlo Historique. Helt fra starten var noe av hensikten med løpet å få demonstrert forbedringer og nyvinninger.

I 1909 startet Sport Automobile Velocipedique Monegasque Automobile å planlegge et billøp til ære for first Albert I. Monte Carlo Rallyet skulle starte fra ulike steder i Europa og ende i Monte Carlo. Januar 1911 startet 23 biler fra 11 ulike steder. Henri Rougier startet sammen med ni andre fra Paris og ble utropt til vinner av det 1020 kilometer lange løpet. Vinneren ble kåret på grunnlag av så vel kjøring som bilens eleganse og komfort. Det er derfor ikke til å undres at det oppsto stor uenighet om hvem som var den egentlige vinner.

Den største skandalen oppsto imidlertid i 1966 da de fire første bilene ble diskvalifisert for å ha brukt lyspærer som ikke var standardutstyr i bilmerkene de kjørte. De fire første bilene var tre MiniCooper og en Ford Cortina med kjente førere som blant annet Timo Mäkinen, Rauno Aaltonen. Etter at også vinneren av dameklassen ble diskvalifisert truet kjørerne med å boikotte Rally Monte Carlo for all fremtid.

Selv velge mellom startsteder

Fra 1991 kunne førerne selv velge mellom startsteder som lå i omtrent samme avstand fra Monaco. Siden forholdene ville variere sterkt gjennom løpet med så vel våte som tørre grusveier og asfalt som veier med is og snø ble valg av dekker ofte avgjørende. Flere dekkfabrikanter markedsførte seg da også som Rally Monte Carlo vinnere. Ved feiringen av hundreårsjubileet i 2010 var Glasgow, Barcelona, Warsawa og Marrakesh startsteder.

Fra 1973 til 2008 ble rallyet arrangert i januar og innledet World Rally Championship (WRC). Fra 2009 til 2012 var imidlertid rallyet åpningsrunden i det Intercontinental Rally Challenge (IRC) programmet før det igjen innledet World Rally Championship.

La Bollène-Vésubie til Sospel

Den obligatoriske etappen fra La Bollène-Vésubie til Sospel (eller omvendt) er en av de mest berømte etappene for billøp i verden. Etappen er karakterisert med smale fjellveier som slynger seg i en rekke hårnålssvinger. På den 31 kilometer lange etappen passerer man over Col de Turini hvor det normalt er både is og snø på den tiden av året. I tillegg har det utviklet seg en praksis hvor publikum kaster snø på veien noe som blant annet førte til at den norske føreren Peter Solberg kjørte av veien og fikk ødelagt bilen i 2005. Sébastien Loeb som vant etappen satte imidlertid ny fartsrekord med 21 minutter og 40 sekunder på etappen. Turini passet blir kjørt på natten med tusenvis av tilskuere. Etappen er kjent som «De lange knivers natt» fordi frontlysene skjærer gjennom nattemørke.

Sébastien Loeb har vunnet Rally Monte Carlo hele 7 ganger. Den mestvinnende skandinaven er Tommi Mäkinen fra Finland som har vunnet fire ganger. En av de mest kjente vinnerne er kanskje likevel svensken Erik Carlsson med tilnavnet Carlsson på taket, som to ganger vant med Saab. Det er likevel bilmerke Lancia som har vunnet flest ganger, hele 13, fulgt av Citroën med 9 seire.

Historiske løp

Rallye Monte-Carlo Historique er et billøp for biler eldre enn 1980. I 2017 startet 300 lag fra ulike startsteder inkludert 18 norske lag. De 18 norske bilene er en god blanding er veteraner og førere som kjører for aller første gang.

De fleste valgte å starte i Tyskland. Det var ikke startsteder i Norge i 2017, men trolig blir Oslo startsted igjen i 2018.

Løpet arrangeres fra 26. januar til 1. februar. Det kjøres med gjennomsnittshastighet på ikke avsperrede veier. Stordelen av løpet går i området rundt Valence i Frankrike.